17. november

Posted by emilyhillersoy on 17.11.11 · 2 kommentarer 

Skoleveien som i går hadde vært isete og livsfarlig, var tilbake til sitt vanlige seg.

 

Musikk er alltid en god start på dagen. Vi fortsatte med å øve på sangen ”Wonderwall” i grupper. Jeg syntes det er litt vanskelig, men musikklærer Ole hjalp Julie, Celine, Åsne, Karen og meg litt med de forskjellige akkordene. Han mente at det var viktig å lære seg sangen skikkelig, med tanke på at vi skal bli vurdert i grupper eller alene, av Ole og Sigve neste torsdag.

 

”Spør meg mer Celine!” ropte jeg i full desperasjon minutter før prøven begynte. Vi skulle nemmelig ha rle prøve i 2. time. Prøven i buddhismen bestod av ti spørsmål. Etter å ha lest gjennom spørsmålene forstod jeg at prøven ikke var så utrolig vanskelig likevel, og at jeg hadde stresset meg opp uten grunn.

 

Jeg angret med en gang jeg kom ned til det iskalde kunst og håndverk rommet, ”Hvorfor tok jeg ikke på meg den varme jakken min”, tenkte jeg. I kunst og håndverken jobbet vi fortsatt med selvportrettene. Med såpass dårlig tålmodighet som jeg har, er kunst og håndverk ikke mitt favorittfag, man blir jo aldri ferdig! Men jeg var fornøyd da noen fortalte læreren at det var tid for å spise.

 

Etter en matpause og et storefri, var det tilbake til tegningen. Jeg jobbet for harde livet for å prøve å bli ferdig med selvportrettet. I slutten av timen ble jeg ferdig, og var mer enn klar til å begynne å strikke luer, som vi skal neste uke.

 

”Men Maria har jo ikke fortalt oss noe!” lød det utover klasserommet da Eivind fortalte oss at vi skulle ha engelsktentamen på mandag. Vi fikk utdelt en foreldreundersøkelse som skal innleveres senest 22. november. Men siden det var norsk måtte vi fortsette på den nynorske teksten om boka vi har lest sammen med en annen elev. Teksten skal leveres inn i morgen. Det ble mye snakking og lite skriving på enkelte. Eivind var litt skuffet over arbeidsinnsatsen i denne timen.

 

Siste time var kommet og det var snart ”helg”. Vi fortsatte å se filmen ”Freedom Writers”. Filmen er egentlig ganske trist, med tanke på at det er en sann historie, men jeg liker den. Filmen får deg til å tenke på hvor bra du egentlig har det, og på hvor mye vi har å være glade for. Du kan se resten av filmen på letmewatchthis.com

 

Det er planleggingsdag i morgen, så det blir derfor ingen blogging. Ha en fin helg alle sammen!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Arkivert under 9. klasse, Klassens dagbok · Tagged with Emily