I USA dag 8

Syk i dag, ikke gøy. Det begynte med at jeg lå og hostet i sengen. Far kom inn med 2 tabletter, den ene skulle hjelpe mot feber og den andre mot rendene og tetthet i nesen. Jeg svelget dem ned med vann. Da var klokka noe med sju, far sa at jeg kunne sove i en time til. Det er vanskelig og sovne igjen når du for det første har våknet en gang. Jeg lå og hostet og hostet, og fikk ikke sove. Far kom inn for andre gang og satte seg på senge kanten. Han spurte om jeg skulle kjøre, jeg var ikke helt våken og veldig slapp med mye feber. Det var helt opp til meg, jeg var skikkelig syk og hadde vert det i noen dager nå. Jeg hadde hatt mye innsatts de andre dagene, så derfor hadde jeg han på min side. Vi ble enige om at jeg skulle prøve, jeg trente jo ikke å kjøre hele økta.

Frokosten i dag var ristet skive med skinke og frukt. Her i USA lager de store skåler, med masse opp skjært frukt i. Det er jordbær, ananas, melon, druer, epler og blå bær er det oppi de store skålene man kjøper. Før vi dro var vi inne på bloggen og så på statistiker, hvilke innlegg som er mest besøkt. De dagene her nede i USA, ligger nå nesten på topp. Det er ganske kult, synes jeg! Det er gøy for meg å se at det er folk som liker å lese det jeg skriver. Denne uken var det Eivind som hadde sine innlegg på topp, men det var fordi jeg ikke hadde begynt å skive da. Bare vent Eivind det kommer til å bli en tøff konkurranse for deg.

Jeg ville ikke sitte på med utøverne i bussen, på grunn av at jeg var så dårlig. Jeg satt heller på med Per og far. Jeg sovnet etter vi hadde kjørt i åtte minutter, tror jeg. Før jeg sovnet, snakket vi om å ta operasjoner på folk som er så feite at de nesten ikke klarer å gå. Grunnen til at vi snakket om dette var fordi vi så en dame som sto med et “stopp” skilt i veien, slik skole elever kan passere. Hun var så feit at dere vil ikke tro det. At hun klarte å stå på beinene, med den gigantiske baken, var et mirakel. Jeg vil tippe at det sikkert kunne være minst tre fotballer inne i baken hennes. Det er utrolig trist for den personen, hele livet blir jo ødelagt. Hun var ung, jeg vil tippe hun var 30 år. Far ville ta bilde, men det ville vært litt uhøflig. Derfor har vi ikke et bilde av henne. 

Jeg våknet på banen, litt før de andre skulle begynne å kjøre. Far kom inn å spurte om jeg ville kjøre. Innerst inne ville jeg ikke så mye, jeg er litt pinglete når jeg er syk. Jeg synes for mye synd på meg selv. Det er ikke bra. Klokka var fire hjemme kan jeg vel tenke meg, og derfor rinte far til mor. Han spurte om hvordan det gikk med henne, om hun hadde begynt og pakke og forklarte situasjonen. Hun reiser i morgen tidlig for dere (lørdag morgen), mens her reiser hun i kveld (fredag kveld) til oss her nede i USA. Jeg skal kjøre en kvalifisering i slutten av oppholdet. Denne kvalifiseringen er til et stort løp som heter Loreta Lynd. Mor mente derfor at jeg skulle kjøre nå, siden man vet aldri om jeg kommer til og være syk da som nå. Jeg hadde feber og mye hoste, jeg kan ikke lyge og si at jeg hadde så veldig lyst til og kjøre. Plutselig da de andre begynte å kjøre og hoppe på banen, fikk jeg så veldig lyst. Denne banen var nok en bane som var helt topp for meg, den het Star West. Det er en litt mer supercross bane, med mye hopp og vanskelige spor på.  Jeg hoppet ut av bilen og var på vei bort til skifte stolene, med bagen med cross utstyret i, hoste pastiller og nese spray. Jeg tok ut strømpe boksen som jeg skulle ha under klærne og skulle begynne å kle på meg cross utstyret. Da ropte Roy på meg, jeg gikk bort. Han sa han at han ikke ville at jeg skulle kjøre. Jeg hadde feber og da var det noe i kroppen som ikke var i orden. Når Roy sier det slik, trør jeg ikke å si i mot. Derfor la jeg strømpe boksen tilbake i bagen og kledde på meg boblejakka. Jeg satte meg på tribunen og så på mens de andre kjørte. Det skulle ikke bli lett å tilgi Roy etter han hadde sagt at jeg ikke fikk kjøre. Jeg var dritt sur resten av dagen, og jeg hadde så utrolig lyst til og bare å ta den sykkelen og kjøre uten lov. Resten av dagen, gikk jeg bare rundt og så på mens de andre kjørte

Etter hvert ble jeg urolig trøtt, jeg bestemte meg for og bare sete meg i bilen og slappe av. Jeg skulle ikke sove, siden det er ikke lurt å sove midt på dagen. Dere skjønner vel nå at det ikke gikk som jeg ville, jeg sovnet sikkert rett etter jeg hadde lagt meg til rette i stolen.

Jeg våknet da de andre kom og satte seg i bilen, vi skulle ut og spise. Jeg sa jeg kunne være med, jeg var tross alt veldig sulten. Per ville inn på KFC (Kentucky Fried Chicken) å spise, det er en lignende fast food kjede.

Da vi skulle bestille, ble det ikke helt som det skulle. Jeg fikk ikke det jeg ville ha. Jeg var fortsatt urolig sulten, men når jeg er slapp og litt gretten, ville jeg ikke ha noe. Jeg var ikke helt i form da vi reiste til skolen heller. Da far spurte meg om noe, svarte jeg grettent tilbake. Det var ikke meningen, men jeg var så sulten og litt lei.

Jeg tok en tablett da vi kom fram til skolen. Jeg var spent om jeg ville klare å gjøre noe som helst, jeg var blitt litt dårligere. Men det viste seg at jeg klarte å skrive hele denne teksten på mer enn 1000 ord, og RLE-en ble jeg helt ferdig med.

 Jeg hadde spurt far om vi kunne være så snill å slippe middagen i huset til utøverne. Det er ikke drømme maten min. Vi reiste derfor til en pizza resturante, som var i nærheten av LA Fitness der Magene skulle trene med de andre utøverne. Jeg skulle ikke trene på grunn av at jeg var syk. Jeg er då dritt lei av å være syk. Jeg blir jo aldri frisk, men jeg skal prøve å legge meg tidlig i dag og spise på mye tabletter, slik jeg blir frisk. På restauranten bestilte Magne og Per en stor pizza på deling, mens jeg og far kjøpte en liten pizza hver for oss. Da vi hadde spist leverte vi Magne på LA Fitness før vi kjørte hjem.

Da vi kom hjem spiste jeg en vann is som skulle kjøle med halsen ,før jeg la meg i sengen. Jeg tok også en tablett som skulle hjelpe mot feberen. Jeg sovnet nesten med en gang, jeg stappet inn på hostetabletter. Da hosten hadde roet seg sovnet jeg som et lite sykt lam.



This slideshow requires JavaScript.

 

Comments
One Response to “I USA dag 8”
  1. Håvard Landråk sier:

    Hei, Genette.
    Det er kjekt at du skriv om turen din i USA. Eg har lesi kvart einaste innleg du har skrive, og det er voldsomt interresert kvar gång. Eg likar bra at du skriv om følelsar like mykje som du skriv om opplevelsar, voldsomt proffesjonelt gjort. Det einaste eg reagere litt på av og til når det gjeld skrivinga di, er at du slit litt med de sammensatte orda. Men alt i alt er eg imponert av innsatsen du legg inn i skrivinga di.
    Håvard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: